Quotes About Journey

We have come a long way, we have a long way to go. In between we are somewhere.

The outdoors is what you must pass through in order to get from your apartment into a taxicab. said Fran Lebowitz

This is your life, Frank. What would you do without it?

all of them we went to Desolation, despite the

The way got harder. One day they made only a kilometer.

A talib is a seeker. And the seeker's tariqat is his path, his special path you know, on the road to reality.

We are all alone in our own life-world, flying through the universe at great speed. Humans are lucky not to face that. If they don't.

Round and round and round we go,  And where we stop, nobody knows.

She walked through the city, trying to get away from herself.

So. Our little pearl of warmth, our spinning orrery of lives, our island, our beloved solar system, our hearth and home, tight and burnished in the warmth of the sun—and then—these starships we are making out of Nix. We will send them to the stars, they will be like dandelion seeds, floating away on a breeze. Very beautiful. We will never see them again.

He saw that they were all working together at the first step of the species' break from the home world, and he understood that if the first step were taken successfully, with balance, they could run from star to star all across the night.

As the Ranger carries Cooper deeper and deeper into the bowels of Gargantua, he continues to see the universe above himself. Chasing the light that brings him that image is an infalling singularity. The singularity is weak at first, but it grows stronger rapidly, as more and more stuff falls into Gargantua and piles up in a thin sheet (Chapter 27). Einstein's laws dictate this.

Journey into Gravity and Spacetime (Wheeler, 1990).

Ruhe gibt es nicht, bis zum Schluss. Und dann? Auch am Schluss steht noch ein Fragezeichen. (There is no peace until the end and even then there would still be a question mark.)

No había dos clases de vida, como ella había creído en aquella noche embriagada: la vida en reposo y la vida en movimiento. Sólo existía la vida, que crecía hacia su encuentro con la muerte.

Jeg gik Dag efter Dag i Aaserne med Æsop ved min Side og jeg ønsket intet heller end at faa vedbli at gaa der Dag efter Dag, skjønt det endnu laa Sne og bløt Sørpe over den halve Mark.

Den lange jærnbanereise har rystet sammen alle de forskjellige dele i vore hoder, det danser mange løse ting omkring derinde, vi kjører endnu; selv har jeg desuten et lite tillæg av mathet, av ubehag, feber. Det der må nok kureres med en bitte liten dram, sier jeg. Og så ser jeg min leilighet til å hælde kognak i et ølglass.

Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.

Hvad var iveien med Edevart? Hans hænder var store og stærke, hans sener i orden, men hans sind var splittet. Her seilte han væk tom og hjemløs, han var litt isenn blit fra intet sted, hvorhelst han flakket om drog han røtterne efter sig.

Det var gode tider, dagene blev længere og luften mere skjær, jeg rustet mig for to dager og drev tilfjælds, til fjældtinderne, jeg traf renlapper og fik ost av dem, små fete oster med urteagtig smak. Jeg var der mere end en gang.

en Hjærne til hest.

Går De her og tenker? Nei, svarer han. Om jeg tenker? Nei jeg går her bare.

Det er ingen herlighet til som suset i skogen, det er som å gynge, det er som galskap; Uganda, Tananarivo, Honolulu, Atacama, Venezuela -

Vi er som brever som er sendt ut: vi befiner os ikke længer under befordringen, vi er kommet frem. Så er det da om vi har hvirvlet glæder og sorger op ved vårt indhold eller vi intet indtryk har efterlat.