Quotes About Introspection

Min hjærne randt mig stille ut av hodet og gjorde mig tom.

Gemi leÅŸlerinin yüzdüÄŸü bulan?k insanl?k denizinde bembeyaz bir fenerdim ben.

La oscuridad habia tomado posesión de mis pensamientos y no me dejaba reposar un instante, ¿Y si me hubiera disuelto en las tinieblas, y si no fuera mas que una parte de ellas?

Når De kommer gående da ulmer synden som mørkerøde roser i mig.

I had remarked so plainly that, whenever I had been hungry for any length of time, it was just as if my brains ran quite gently out of my head and left me with a vacuum--my head grew light and far off, I no longer felt its weight on my shoulders, and I had a consciousness that my eyes stared far too widely open when I looked at anything.

How conceited I was, and how mistaken!

And looking at animals in cages doesn't interest me in general. They know we are standing there looking at them–they sense the hundreds of inquisitive looks, and it has an effect on them.

Usred dvorane za zabave možeš ostati ravnodušan, siguran i neponesen opštim raspoloženjem. Jer je sopstvena duša ?ovekova izvor tuge i radosti.

Det er for øvrig ikke tvil om at det skal en viss grad av hjærnetomhet til for å kunne gå og være varig tilfreds med sig selv og alt.

dilsiz ve bitkindi benim kahkaham aÄŸlamak özlemi ta??yordu

Den store dikter avstedkommer en sammenknepen mund i sit ansigt, strammer sit fuglebryst ut til det ytterste og frembringer følgende ord: Å dikte er å holde dommedag over sig selv.

The day might come when I would just take into my head to pass her haughtily by without glancing once towards her. Ay, it might happen that I would venture to do this, even if she were to gaze straight into my eyes, and have a blood-red gown on into the bargain.

For meg hører skogen og ensomheten til.

Ja vi er landstrykere på jorden. Vi vandrer veier og ulende, stundom kravler vi, stundom går vi opprett og trår hverandre ned. Som nu Daniel så trådte han ned og ble selv nedtrådt.

Thus, he walks and walks in his wilderness, a futile, foolish trek made not in order to arrive somewhere but simply and solely in order to be one of those who walk in the wilderness. And this work of his is a life sentence.

porque es tu propio interior el que constituye la fuente del dolor y de la alegría.

I lay a while gazing into the darkness, this dense mass of gloom that had no bottom--my thoughts could not fathom it.

Aldeles riktig, jeg følger ikke mønstret. Jeg er tilfreds med ett mål mat om dagen, siden slikker jeg solskin. Hvorfor skal vi bli noget?

Ånei, svarte han. Jeg var uten nogen chancer. Fordi du selv ødelegger dine chancer. Ved å ikke bli noget ja - jeg skjønner det er dit det driver! Men jeg er ialfald ikke rådvild som du, jeg grubler ikke, jeg er rolig, jeg er ingenting, jeg er utslettet og navnløs.

Hun var deilig til mig. Jeg var gåt tilbunds og det var hun også, vi levet begge p bunden. det gjorde de andre omkring os også. Alle mennesker gik og gik på bunden...

Who am I now among men? Or am I lost already? Am I nothing already? And I cry out and call my name to hear if it still lives.

This is my desolate period; my wheels stop, my hair stops growing, my nails stop growing, everything stops growing but the days of my life.

When it got dark I jogged along to the Town Hall--God knows how I got there--and sat on the edge of the balustrade. I tore a pocket out of my coat and took to chewing it; not with any defined object, but with dour mien and unseeing eyes, staring straight into space.

The greatest wisdom is to realize one's lack of it.