Quotes About Nature

There was a rock in front of my hut, a tall, gray rock. By its looks it seemed to be well-disposed toward me...

A shaft of sweetness shoots through me from top to toe when the sun rises; I shoulder my gun in silent exaltation.

In my solitude, many miles from men and houses, I am in a childishly happy and carefree state of mind, which you are incapable of understanding unless someone explains it to you.

Growth of the soil was something different, a thing to be procured at any cost; the only source, the origin of all. A dull and desolate existence? Nay, least of all. A man had everything; his powers above, his dreams, his loves, his wealth of superstition.

He never read a book but often thought about God; it was unavoidable, a matter of simplicity and awe. The starry sky, the soughing of the forest, the solitude, the big snow, the majesty of the earth and what was above the earth filled him with a deep devoutness many times a day. He was sinful and godfearing; on Sundays he washed himself in honour of the holy day but worked as usual.

Det kan regne og storme, det er ikke derpaa det kommer an, ofte kan en liten Glæde bemægtige sig en paa en Regnveirsdag og faa en til at gaa avsides med sin Lykke. Man stiller sig da op og gir sig til at se ret frem, nu og da ler man tyst og ser sig omkring. Hvad tenker man paa? En klar Rute i et Vindu, en Solstraale i Ruten, en Utsigt til en liten Bæk og kanske til en blaa Rift på Himlen. Det behøver ikke at være mere.

Deliberately shorn of all that makes for mere effect, Isak stands out as an elemental figure, the symbol of Man at his best, face to face with Nature and life. There is no greater human character—reverently said—in the Bible itself.

Og intet Rop, intet Menneskes Ord hørtes noget Sted, ingenting, men bare det tunge Sus omkring mit Hode.

Markboen tapte ikke hodet. Han fandt ikke luften usund for sig, han hadde publikum nok til sine nye klær, han savnet ikke diamanter, vin kjendte han fra bryllupet i Kana. Markboen gjorde sig ikke ondt av de herligheter han ikke fik: kunst, aviser, luksus, politik var værd nøiagtig det som menneskene vilde betale for det, ikke mere; markens grøde derimot den måtte skaffes til hvilkensomhelst pris, den var altings ophav, den eneste kilde.

Fall has arrived and has already begun to put everything into a deep sleep; flies and other insects have suffered their first setback, and up in the trees and down on the ground you can hear the sounds of struggling life, puttering , ceaselessly rustling, laboring not to perish.

Mens gryten koker lægger jeg mig litt og ser på bålet og sovner. Jeg tar min middagssøvn før maten. Og når jeg våkner er gryten kokt, det lukter kjøt og tyri i gammen.

Jeg gik Dag efter Dag i Aaserne med Æsop ved min Side og jeg ønsket intet heller end at faa vedbli at gaa der Dag efter Dag, skjønt det endnu laa Sne og bløt Sørpe over den halve Mark.

Ä°nsanl?k sen ne eÅŸeksin! Ä°steyen seni istediÄŸi yere güder.

Ak, kjærligheten den gjør menneskehjærtet til en sophave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfuld og fræk sop.

But it doesn't matter. Nothing matters now." And the sound of her voice in the forest was just like a little tremulous song.   And the leaves turn even more yellow, fall is approaching; more stars have appeared in the sky, and from now on the moon looks like a shadow of silver dipped in gold.

Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.

Og jeg var så kjær i ham, å hele verden blev borte når han kom. Jeg husker en mand som kunde komme gående! Han hadde fuldskjæg, han var som et dyr, han stanset iblandt og holdt den ene fot oppe og lyttet, så gik han videre. Han brukte også skindklær.

no cree usted, señorita, que los seres humanos de esta región se parecen al corto verano? ¿que son tan efímeros y fascinantes como él?

I de siste Dager har jeg tænkt og tænkt paa Nordlandssommerens evige Dag. Jeg sitter her og tænker paa den og paa en Hytte som jeg bodde i og paa Skogen bak Hytten og jeg gir mig til at skrive noget ned for at forkorte Tiden og for min Fornøielses Skyld.

Det var gode tider, dagene blev længere og luften mere skjær, jeg rustet mig for to dager og drev tilfjælds, til fjældtinderne, jeg traf renlapper og fik ost av dem, små fete oster med urteagtig smak. Jeg var der mere end en gang.

Fra min Hytte kunde jeg se et Virvar av Øer og Holmer og Skjær, litt av Sjøen, nogen blaanende Fjældtinder, og bak Hytten laa Skogen, en uhyre Skog. Jeg blev fuld av Glæde og Tak ved Duften av Røtter og Løv, av den fete Os av Furuen, som minder om Lukten av Marv; først i Skogen kom alt indeni mig i Stilhet, min Sjæl blev egal og fuld av Magt.

It is years since I knew such peace, perhaps twenty or thirty years; or perhaps it was in a previous life. Whenever it was, I must surely have tasted before now this peace that I feel as I walk around in ecstasies, humming to myself, caring for every stone and every straw, and sensing that they care for me once more. We are friends.

Det sætter en søt Stripe gjennem mig fra øverst til nederst naar Solen staar op; jeg kaster Børsen paa Akslen under en tyst Jubel.

Åh, kjærligheten den er en sommernatt med stjerner på himmelen