Quotes About Nature

Wasn't Pan sitting in a tree watching to see how I would comport myself? Wasn't his belly open, and wasn't he hunched over so that he seemed to be drinking from his own belly? But all this he did only so he could cock his eye and watch me, and the whole tree shook from his silent laughter when he saw that my thoughts were running away with me.

Small things and great occur; a tooth falls from the mouth, a man out of the ranks, a sparrow to the ground.

Men De var et lite levende dyr. Og Kareno han er månen? Ja, Kareno, han er som en grøn ø, som jeg kommer til og er hos.

Av tre ting og ikke mere, svarer Ezra: av kornet på marken, av fisken i sjøen og av dyr og fugl i skogen. Av de tre ting. Jeg har tænkt på det. Der er nu endel som lever av penger – Nei, sa Ezra, ikke et liv! Taushet.

Han spiste visst renmose iblandt, for hans ånde duftet som hos en renokse. Det var nogen vildtsmak av hans ånde.

Solen er forlængst dukket under synsranden, fjældene er blit hvitlig grønne, de ser ut i sin fjærnhet og i sin vælde som en verden for sig selv.

A creature of fire she was, a daughter of nature. And her inmost being re-echoed still to the strains of a ravishing waltz.

Bær kan man ikke leve av. Men det er hyggeig at de står der i marken og er venlige for øiet. Og mange gang er de også forfriskende finde når man er tørst og sulten. (En vandrer spiller med sordin)

han lå ute om natten og spiste intet uten som litt multebær som hans bærer sanket i sin lue. Den fjerde dag lot Mack Svend vægter og en mand med ham gå ut i myrene med megen god mat til den fremmede ænglender.

Det er ingen herlighet til som suset i skogen, det er som å gynge, det er som galskap; Uganda, Tananarivo, Honolulu, Atacama, Venezuela -

Light dresses, blue eyes, the tinkling of glasses, the sea, the white sails. We sang snatches of song. And our cheeks became rosy.

Jeg elsker tre ting, sier jeg så. Jeg elsker en kjærlighetsdrøm jeg hadde engang, jeg elsker dig og jeg elsker denne plet jord. - Og hvad elsker du mest? - Drømmen.

Vendt mot syd, var til høyre en langbratt mektig ås. Bakom denne blå fjell. Til venstre en naken skrent; mange vannfosser nedover. Skogen var i løvspretten; den sendte god lukt med vinden til alle sider, og minte en om liv i en løvsal.

En hytte – den stod, som i tanker – var muret til fjeldsidens væg; den stod der, hvor rovdyret vanker tog stød af en ældgammel hæg. Naar stormen tog fart op til riften, var stenhyttens ejer ej glad; da tog han die hellihge schriften – og knælte saa ned og tilbad

You are welcome to your intellectual pastimes and books and art and newspapers; welcome, too, to your bars and your whisky that only makes me ill. Here i am in the forest, quite content

Så kom kornet på staur, så blev poteten tat op. Så kom vinteren. Neivel, så kom ikke sagen under tak i høst, men det fik ikke hjælpe, det gjaldt ikke livet. Til sommeren kom tid og råd.

Such was love. It could ruin a man, raise him up again, and then brand him anew; it could fancy me today, you tomorrow, and someone else tomorrow night, that's how fickle it was. But it could also hold fast like an unbreakable seal and blaze with unquenchable passion until the hour of death, because it was eternal. So, what was the nature of love?

For meg hører skogen og ensomheten til.

Thus, he walks and walks in his wilderness, a futile, foolish trek made not in order to arrive somewhere but simply and solely in order to be one of those who walk in the wilderness. And this work of his is a life sentence.

Jeg traf ham en morgen før jagttid, han var fem og tyve år og kom fra fjærne reiser, han spaserte ved min side i haven og da han berørte mig med sin arm begyndte jeg å elske ham.

Every growing thing has received its peculiar impress: the delicately blown breath of the first cold. The stubbles straggle wanly sunwards, and the falling leaves rustle to the earth, with a sound as of errant silkworms.

Værsåartig, her var nu litt om bær, vore bærsorter...

Men tiden går, går storartet. Det er ikke en synlig hånd som skyver på, men går gjør det, aldrig set slikt, det er ingenting før det er høst.

vi var salige som vilde dyr med hverandre. Vi lå og sov sammen i vår undergang. Når vi våknet sa vi ikke noget, vi bare reiste os og gik, når en reiste sig og gik kom den andre efter. Vi hørte sammen på en vei og gik efter hverandre.