Quotes About Reflection

In my solitude, many miles from men and houses, I am in a childishly happy and carefree state of mind, which you are incapable of understanding unless someone explains it to you.

Well, bless my soul, what stupid creatures one has to mix with in this world!

Summer is the time for dreaming, and then you have to stop. But some people go on dreaming all their lives, and cannot change.

The sad rocking chair in the corner was actually a joke of a chair: if one started laughing at it, one could die laughing. It was too low for a grown man, and besides, it was so tight, one needed a shoehorn to get back out of it. In short, this room was simply not furnished in a way appropriate to intellectual effort, and I did not intend to keep it any longer.

Ovi listovi govore o mnogima, ali za mene samo o jednoj.

No he tenido la mujer que hubiera necesitado en la vida; pero no por esto carezco de alegrías. Sólo que las enturbio; siempre las enturbio.

Actually, I wouldn't attack Kant after all, I could avoid that, I would just have to make an invisible detour when I came to the problem of Space and Time [...]

Til andre Tider kan selv usædvanlige Oplevelser ikke formaa at rykke en ut av en jævn og fattig Stemning; midt i en Ballsal kan man sitte sikker, likegyldig og upaavirket. For det er ens eget Indre som er Sorgens eller Glædens Kilde.

Og intet Rop, intet Menneskes Ord hørtes noget Sted, ingenting, men bare det tunge Sus omkring mit Hode.

Deres KH Deres KH menes Deres KH. Altsaa Knut Kongsberg. Deres Knut Kongsberg, Kongsbergknuten Deres, forstaar De.

Yes, he answered, it's a strain being witty at my age. I'm giving it up.

Mens gryten koker lægger jeg mig litt og ser på bålet og sovner. Jeg tar min middagssøvn før maten. Og når jeg våkner er gryten kokt, det lukter kjøt og tyri i gammen.

Jeg gik Dag efter Dag i Aaserne med Æsop ved min Side og jeg ønsket intet heller end at faa vedbli at gaa der Dag efter Dag, skjønt det endnu laa Sne og bløt Sørpe over den halve Mark.

At that moment not a single sad thought entered my mind; I forgot my privation and felt soothed by the sight of the harbour, which lay there lovely and peaceful in the semi-darkness.

Se nu er jeg borte fra byens larm og trængsel og aviser og mennesker, jeg er flygtet fra det altsammen fordi det igjen kaldte på mig fra landet og ensomheten hvor jeg er fra. Du skal se det kommer til å gå godt! Tænker jeg og har atter det bedste håp. Ak jeg har gjort en slik flugt før og er atter vendt tilbake til byen. Og atter flyktet.

Para qué preocuparse de lo que comería, de lo que bebería, de lo que introduciría en la miserable caja de gusanos, que se llamaba mi cuerpo terrestre?

U jesen može se katkad videti, kako zvezde padaju. Eto, mislim ja tada u svojoj samo?i, možda se to trza ?itav jedan svet tamo gore? Svet se raspada u komade pred mojim o?ima? I meni – je palo u deo, da u svom životu vidim smrt zvezda!

Den lange jærnbanereise har rystet sammen alle de forskjellige dele i vore hoder, det danser mange løse ting omkring derinde, vi kjører endnu; selv har jeg desuten et lite tillæg av mathet, av ubehag, feber. Det der må nok kureres med en bitte liten dram, sier jeg. Og så ser jeg min leilighet til å hælde kognak i et ølglass.

But it doesn't matter. Nothing matters now." And the sound of her voice in the forest was just like a little tremulous song.   And the leaves turn even more yellow, fall is approaching; more stars have appeared in the sky, and from now on the moon looks like a shadow of silver dipped in gold.

Off Sundays the blacksmith put on his best clothes and went for a quiet walk about the town and its environs. He was not a churchgoer, but he was an honest and religious man, with a thousand sins of which he repented, and a thousand of God's blessings which gladdened his heart.

I de siste Dager har jeg tænkt og tænkt paa Nordlandssommerens evige Dag. Jeg sitter her og tænker paa den og paa en Hytte som jeg bodde i og paa Skogen bak Hytten og jeg gir mig til at skrive noget ned for at forkorte Tiden og for min Fornøielses Skyld.

Fra min Hytte kunde jeg se et Virvar av Øer og Holmer og Skjær, litt av Sjøen, nogen blaanende Fjældtinder, og bak Hytten laa Skogen, en uhyre Skog. Jeg blev fuld av Glæde og Tak ved Duften av Røtter og Løv, av den fete Os av Furuen, som minder om Lukten av Marv; først i Skogen kom alt indeni mig i Stilhet, min Sjæl blev egal og fuld av Magt.

Besides, beyond question, it takes a certain degree of brainlessness to remain permanently contented with oneself and with everything.

Og naar hun kommer, forstaar mit Hjerte alt, og det slaar ikke længer, det klemter.