Quotes About Reflection

en Hjærne til hest.

Min hjærne randt mig stille ut av hodet og gjorde mig tom.

Av tre ting og ikke mere, svarer Ezra: av kornet på marken, av fisken i sjøen og av dyr og fugl i skogen. Av de tre ting. Jeg har tænkt på det. Der er nu endel som lever av penger – Nei, sa Ezra, ikke et liv! Taushet.

How conceited I was, and how mistaken!

Husket han i sommer da han var skipper og hun skulde koke middag til ham? Han var så fin at han måtte drikke vand av et glas.

Gözlerimi aç?nca, eski al??kanl?k, bugün için bir ümit var m? diye düÅŸünmeye baÅŸlad?m.

God preserve me from growing wise! Yes, I intend to mumble toothlessly to my deathbed bystanders: God preserve me from growing wise!

Det er for øvrig ikke tvil om at det skal en viss grad av hjærnetomhet til for å kunne gå og være varig tilfreds med sig selv og alt.

I found a bench to myself and began chewing savagely at my lunch. It did me good; it had been a long time since I'd had such a well-balanced meal and I gradually became aware of the same feeling of tired peace which one feels after a long cry. My courage had now returned; it was not enough any longer to write an essay on something so elementary and simple-minded as "Crimes of the Future," which any ass could arrive at, let alone read in history books.

Vi er som brever som er sendt ut: vi befiner os ikke længer under befordringen, vi er kommet frem. Så er det da om vi har hvirvlet glæder og sorger op ved vårt indhold eller vi intet indtryk har efterlat.

Man reiser litt omkring, man flakker fra sted til sted og man har den skjebne å støte på mennesker igjen som man engang før har sett, møte dem plutselig, på uventede steder, så man av overraskelse ganske glemmer å ta hatten av og hilse.Dette treffer meg ofte, ja meget ofte. Det er det intet å gjøre ved (Dronningen av Saba)

The elderly remember bygone days and dates, they have a wonderful way of hoarding in their heads all manner of trifles as if they were valuable, as if they might one day stand them in good stead.

En hytte – den stod, som i tanker – var muret til fjeldsidens væg; den stod der, hvor rovdyret vanker tog stød af en ældgammel hæg. Naar stormen tog fart op til riften, var stenhyttens ejer ej glad; da tog han die hellihge schriften – og knælte saa ned og tilbad

Frank said nothing. Which was a good answer.

A ti, ?ovje?e, sad razmišljam o tebi. Od svega živoga na tom svijetu, ti si ro?en gotovo ni za šta. Ti budeš dobar ili zao, postojiš bez nekog zamišljenog cilja. Stižeš iz magle i vra?aš se u nju, tako si silno nesavršen.

Thus, he walks and walks in his wilderness, a futile, foolish trek made not in order to arrive somewhere but simply and solely in order to be one of those who walk in the wilderness. And this work of his is a life sentence.

Who am I now among men? Or am I lost already? Am I nothing already? And I cry out and call my name to hear if it still lives.

St. Hans 1948. I dag har Høyesterett dømt, og jeg ender min skrivning.

This is my desolate period; my wheels stop, my hair stops growing, my nails stop growing, everything stops growing but the days of my life.

I don't think there is any point in continuing writing. Since I have neither killed nor been killed, there's nothing further to explain. (Box Man, p. 38)

Bir yerde küçük insanlar?n büyük gölgeleri varsa, o yerde güneÅŸ bat?yor demektir.

Lernen und nicht denken ist nichtig, denken und nicht lernen ist ermüdend.

Vergiss Kränkungen, doch Vergiss Freundlichkeiten nie.

Dac? ar trebui s?-l consider pe om imaginea definitiv? a lui Dumnezeu, m-aÈ™ îndoi de Dumnezeu.