Quotes from Knut Hamsun

Det er mit inderligste ønske at du som vordende lærer ikke må undervise i det 4de bud. Du vet naturligvis, at vi er kommet ned i det 20de Århundrede.

Vi blev vel som to gale tilslut, så deilig var han. Jeg stod og bakte småkaker en dag, så kom han utenfor vinduet og så ind. Jeg hadde rørt ved den bløte deig så længe og rullet den lang og skåret den i stykker med kniv; nu sa jeg til ham og viste ham kniven: Var det ikke bedst om vi begge døde? Jo, svarte han, kom med mig til hytten så skal vi gjøre det!

Om morgningen gik hun ikke igjen og hele dagen gik hun heller ikke igjen, men var til nytte og mælket gjeiterne og skuret kjørler med fin sand og fik dem rene. Hun gik aldrig mere. Inger hette hun. Isak hette han.

Han spiste visst renmose iblandt, for hans ånde duftet som hos en renokse. Det var nogen vildtsmak av hans ånde.

Is that for me? said he. - Yes, it's for you. He took it carefully in his hands, and stroked it. - Do you think it's nice? - Nice — why I could go round the world in such.

Ho jeg har visst alt faat Vaaren i mig, jeg bruker min Qvind som en gale, Fan steike mig, og æter langt bedre end på længe!(1912, brev til J.M. Køhler Olsen i Bergen)

Kjære mand, jeg tar hende i armene og løfter hende. Det er bare et tiltak. Men det forstår sig, jeg må fare åt som folk med en sån damesperson og sætte hende pent ned igjen. Heller ikke må jeg snakke fysisk eller te mig svinagtig i hendes nærværelse.

Kaffe av skålen, et forsvarlig smørogbrød med snedkeren, ingen unatur og kunster, det var akkurat som et lite fotfæste for hende her i denne kroken.

It was in those days when I wandered about hungry in Kristiania, that strange city which no one leaves before it has set its mark upon him. . . .

Solen er forlængst dukket under synsranden, fjældene er blit hvitlig grønne, de ser ut i sin fjærnhet og i sin vælde som en verden for sig selv.

How conceited I was, and how mistaken!

Jaja, sa Edevart og nikket, jeg forstår at du er kjær i hende. Jeg må vel være, svarte August. Når jeg ser hende om morgningen så går jeg som i en skodde til middags, jeg spiser kveldsgrøten og tror det er kjøt. Fan forstår det! Sa August.

Edevart var alene mand om alt om bord og på land... han skulde nok ha hat nogen til å koke mat for sig; men også det fik gå som det kunde, han levet på tørmat og kaffe og klaget ikke over kostholdet.

Husket han i sommer da han var skipper og hun skulde koke middag til ham? Han var så fin at han måtte drikke vand av et glas.

den brystsyke herremand foretrak denne gamle sæterhytte. Her satte han sig på træstolen og fik melk av en bolle eller rømmekolle av et trækjørel, det smakte av barndom og oprindelighet, det smakte endog damen som var fra byen og skrev på skrivemaskine og kunde fransk.

A creature of fire she was, a daughter of nature. And her inmost being re-echoed still to the strains of a ravishing waltz.

Når han sa noget ømt til hende fik hun en ål i hvert øie og vsr forelsket hun også.

Det blev litt festmat efter kirketid en søndag, og gjesterne de var bare Karolus og hans kone Ane Maria, foruten naturligvis Ezra og Hosea og August, det blev intet gilde, bare en liten velkomst med kjøt av høstens nye slagt og suppe med ris og rosiner i.

Gözlerimi aç?nca, eski al??kanl?k, bugün için bir ümit var m? diye düÅŸünmeye baÅŸlad?m.

Om vinteren lå almænningen er stille og hvit og fuld av sne under nordlyset, om sommeren luktet det av hægg og barskog så det var en stor vederkvægelse. Det var som ta ind et måltid av stærke sjøfuglægg.

The thought of God began to occupy me. It seemed to me in the highest degree indefensible of Him to interfere every time I sought for a place, and to upset the whole thing, while all the time I was but imploring enough for a daily meal.

Her vedlægges nu et par dusing skille-tegn som du selv må sitte til hist og her i brevet!

And looking at animals in cages doesn't interest me in general. They know we are standing there looking at them–they sense the hundreds of inquisitive looks, and it has an effect on them.

Hans husholderske, fru Irgens født Geelmuyden, grep da leiligheten til å koke og steke til gjæstebud, kalvekjøt og fugl i himmelske saucer blev sat frem, kaker og søte syltetøier til doktoren, herligheter i bakkelser, i geléer. Var frøken Mariane kommet hjem fra en av sine turer til Kristiania eller utlandet kunde hun slutte sig til og ta sit glas med.