Quotes from Knut Hamsun

There wasn't a cloud in my mind, nor did I feel any discomfort, and I hadn't a single unfulfilled desire or craving as far as my thoughts could reach.

Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.

Hvad var iveien med Edevart? Hans hænder var store og stærke, hans sener i orden, men hans sind var splittet. Her seilte han væk tom og hjemløs, han var litt isenn blit fra intet sted, hvorhelst han flakket om drog han røtterne efter sig.

Og jeg var så kjær i ham, å hele verden blev borte når han kom. Jeg husker en mand som kunde komme gående! Han hadde fuldskjæg, han var som et dyr, han stanset iblandt og holdt den ene fot oppe og lyttet, så gik han videre. Han brukte også skindklær.

no cree usted, señorita, que los seres humanos de esta región se parecen al corto verano? ¿que son tan efímeros y fascinantes como él?

Here I am. Standing with my watch in hand which I'm going to pawn. So in with you. You hungry sinner.

Jo, tænker jeg ved mig selv, du er dog en ren brand til å reise i Rusland. Traf jeg nogen hjemmefra nu og de vilde drikke kaffe så skulde jeg tilby å vise dem hvorledes de skulde gå frem i den sak og jeg skulde lære dem å spørre Hvormeget? og i det hele tat være dem behjælpelig.

I de siste Dager har jeg tænkt og tænkt paa Nordlandssommerens evige Dag. Jeg sitter her og tænker paa den og paa en Hytte som jeg bodde i og paa Skogen bak Hytten og jeg gir mig til at skrive noget ned for at forkorte Tiden og for min Fornøielses Skyld.

Det var gode tider, dagene blev længere og luften mere skjær, jeg rustet mig for to dager og drev tilfjælds, til fjældtinderne, jeg traf renlapper og fik ost av dem, små fete oster med urteagtig smak. Jeg var der mere end en gang.

Fra min Hytte kunde jeg se et Virvar av Øer og Holmer og Skjær, litt av Sjøen, nogen blaanende Fjældtinder, og bak Hytten laa Skogen, en uhyre Skog. Jeg blev fuld av Glæde og Tak ved Duften av Røtter og Løv, av den fete Os av Furuen, som minder om Lukten av Marv; først i Skogen kom alt indeni mig i Stilhet, min Sjæl blev egal og fuld av Magt.

It is years since I knew such peace, perhaps twenty or thirty years; or perhaps it was in a previous life. Whenever it was, I must surely have tasted before now this peace that I feel as I walk around in ecstasies, humming to myself, caring for every stone and every straw, and sensing that they care for me once more. We are friends.

Det var i Almindelighed folk, som man maatte sige var tat af Vinden. Talere og Skribenter, som havde slaat sig til Ro indenfor Grænserne af sine Evner, og ikke saa længer og ikke tænkte længer. De havde ikke Brug for Udvikling. Der de stod, der stod de. De var Kommunister.

Det sætter en søt Stripe gjennem mig fra øverst til nederst naar Solen staar op; jeg kaster Børsen paa Akslen under en tyst Jubel.

I have no murders to tell about, but I have joys and sufferings and love. And love is every bit as violent and dangerous as murder.

Besides, beyond question, it takes a certain degree of brainlessness to remain permanently contented with oneself and with everything.

Wild ideas popped up again in my head. What if I quietly went over and cut off the mooring ropes on one of the ships? What if I suddenly cried fire?

Gud gjør sin yterste flid også med landstrykerne og later dem leve. Gud har fåt som en nys om at de intet er, at endog deres ødelæggelse er det rene skrôt uten storhet, det er bare simpel elendighet, simpel undergang, men han later dem ånde ind og ånde ut som veiret er til det.

Åh, kjærligheten den er en sommernatt med stjerner på himmelen

Og naar hun kommer, forstaar mit Hjerte alt, og det slaar ikke længer, det klemter.

Wasn't Pan sitting in a tree watching to see how I would comport myself? Wasn't his belly open, and wasn't he hunched over so that he seemed to be drinking from his own belly? But all this he did only so he could cock his eye and watch me, and the whole tree shook from his silent laughter when he saw that my thoughts were running away with me.

she turned religious. How could she help it? No one can help it in the wilds; life there is not all earthly toil and worldliness; there is piety and the fear of death and rich superstition.

It is a splendid thing to exist sometimes.

Small things and great occur; a tooth falls from the mouth, a man out of the ranks, a sparrow to the ground.

I am like the salmon- i have to swim against the current- i have to.