Quotes from Knut Hamsun

Tebe se ne može uopšte ni uhvatiti. Ti si kao ovo elektri?no svetlo. Vatra, koja je stvorena samo za o?i, samo za gledanje. Ima tu ipak i nešto topline, ali ne kao u pe?i.

Ä°nsanl?k sen ne eÅŸeksin! Ä°steyen seni istediÄŸi yere güder.

My heart understands all, and it no longer beats, it peals.

Great men are excellent topics of conversation, but the superior man, the superior men, the masters, the universal spirits on horseback, have to stop and search their memories merely to know who these so-called great men might be. And so the great man is left with the crowd, the worthless majority...for his admirers.

Soll der Direktor ruhig in seinem Jugendstil-Haus wohnen, ihm schadet das nichts - ihm nicht. Er ist ein moderner Mensch und immun; seine tiefste Sehnsucht wird dadurch befriedigt, daß er auf Knöpfe drücken und an Hähnen drehen darf.

Se nu er jeg borte fra byens larm og trængsel og aviser og mennesker, jeg er flygtet fra det altsammen fordi det igjen kaldte på mig fra landet og ensomheten hvor jeg er fra. Du skal se det kommer til å gå godt! Tænker jeg og har atter det bedste håp. Ak jeg har gjort en slik flugt før og er atter vendt tilbake til byen. Og atter flyktet.

an overexertion to which one is driven by inner content is easy to bear.

Para qué preocuparse de lo que comería, de lo que bebería, de lo que introduciría en la miserable caja de gusanos, que se llamaba mi cuerpo terrestre?

Then I began, as though I had never seen my shoes before, to study their expression, their mimelike movements when I moved my toes, their shape, and the worn-out leather they had; and I discovered that their wrinkles and their white seams gave them an expression, provided them with a face. Something of my own being had gone over into these shoes, they struck me as being a ghost of my I, a breathing part of myself. . . .

Love was God's first word, the first thought that sailed across his mind. He said, Let there be light, and there was love.

But has anything happened to you? Your face is so strangely distorted.    No, I'm smiling, he said. This is going to be my way of smiling. I want this grimace to be my hallmark.

Hasta mis manos me parecían repugnantes. La deformación impúdica del dorso de mis manos me atormentaba; me sentía brutalmente impresionado a la vista de mis delgados dedos; odiaba todo mi cuerpo fláccido, y me horrorizaba llevarlo, sentirlo junto a mí. ¡Si todo esto pudiera terminar ahora! ¡Dios mío, quisiera morir!

Jeg har aldri i mitt liv skrevet slibrig; men jeg kunne gi anvisning på dristigere ting i mine bøker enn hva som stod i den tyske fortelling. De er å finne f.eks. både i Sult og Pan. Men når Jacob Sverdrup leser over igjen disse steder og forarges, så vil jeg også be ham lese f.eks. Ibsens Lille Eyolf påny. Den lille nydelige, senile råhet, champagnen som ei ble rørt, bør han virkelig nippe til. Og huske. Og bruke.

karve i stompen og knust kandis på var en hittil ukjendt delikatesse for ham, han vilde be sin mor om å indføre den hjemme.

Ja, han var gal, han var gal. Det måtte han være; for Sara bydde ham kaffe, mælk, te, bydde ham øl, bydde ham alt hun visste, men han reiste sig allikevel fra frokostbordet straks efter han hadde sat sig og lot maten stå.

U jesen može se katkad videti, kako zvezde padaju. Eto, mislim ja tada u svojoj samo?i, možda se to trza ?itav jedan svet tamo gore? Svet se raspada u komade pred mojim o?ima? I meni – je palo u deo, da u svom životu vidim smrt zvezda!

Daniel var en mand som forstod adskillig, han hadde været ute for et og andet i livet, hadde mistet både sin farsgård og sin kjæreste, han visste hvad omsorg og rømmekoller og godt mot betydde.

Den lange jærnbanereise har rystet sammen alle de forskjellige dele i vore hoder, det danser mange løse ting omkring derinde, vi kjører endnu; selv har jeg desuten et lite tillæg av mathet, av ubehag, feber. Det der må nok kureres med en bitte liten dram, sier jeg. Og så ser jeg min leilighet til å hælde kognak i et ølglass.

Oh, a woman can't tell one man from another; not always—not often.

Ak, kjærligheten den gjør menneskehjærtet til en sophave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfuld og fræk sop.

But it doesn't matter. Nothing matters now." And the sound of her voice in the forest was just like a little tremulous song.   And the leaves turn even more yellow, fall is approaching; more stars have appeared in the sky, and from now on the moon looks like a shadow of silver dipped in gold.

Det kan kastes meget tid bort på telegrafen.

En fin, gylden metallrand stiger i øst hvor solen står opp. Byen begynner å våkne, det lyder allerede en og annen fjern rumling av kjerrer som søker inn i gatene fra landet, store, tunge bondekjerrer, fulle av torvvarer, av høy og slakt og favnved.

Off Sundays the blacksmith put on his best clothes and went for a quiet walk about the town and its environs. He was not a churchgoer, but he was an honest and religious man, with a thousand sins of which he repented, and a thousand of God's blessings which gladdened his heart.