Quotes from Knut Hamsun

Han måtte rehabilitere seg ved et bedrag; når han lot gjelde at han var som andre, at han var kommensurabel, så måtte jo stakkaren bruke sin egen målestokk og overtale seg til å tro på den. Han hadde kanskje sin lille lykke ved dette, han hadde iallfall ingen annen. Kunst altsammen altså? Kunst altsammen. Men intet dårlig kunstverk.

Wergeland] slapp å bli en olding som satt og gjorde seg motbydelig for sine omgivelser ved sin elde. En gave var det til ham fra gudene, en nåde var det mot ham av gudene. Og heller ikke gled han nedover til den slappelse i sin produksjon som kanskje ville føre til en St. Olav eller en annen fin anerkjennelse, dertil ble han iallfall ikke gammel nok; nei han døde ung. ("Wergeland", tale på Henrik Wergelands hundreårsdag 17. juni 1908)

Hun var så meget penere i ansiktet og snakket morsommere og var malet og var det de kalte chic, men hun var ikke så meget til det andre, slet ikke så storartet til det andre, det såes på hende, ingen bryster, flat, haha, gikk engang med hatten bak frem for å finde på noget.

Jeg traf ham en morgen før jagttid, han var fem og tyve år og kom fra fjærne reiser, han spaserte ved min side i haven og da han berørte mig med sin arm begyndte jeg å elske ham.

porque es tu propio interior el que constituye la fuente del dolor y de la alegría.

And the great spirit of darkness spread a shroud over me ... everything was silent--everything. But up in the heights soughed the everlasting song, the voice of the air, the distant, toneless humming which is never silent. I listened so long to this ceaseless faint murmur that it began to bewilder me; it was surely a symphony from the rolling spheres above. Stars that intone a song....

Human beings push against each other and trample on each other; some sink exhausted to the ground and serve as a bridge for others, some perish—they are the ones least fitted for coping with the push, and they perish. That can't be helped. But the others flourish and blossom. Such is life's immortality. All this, mind you, they knew at the pump.

La locura se apodera rabiosa de mi cerebro y yo se lo permito, soy muy consciente de que estoy sometido a influencias sobre las que no tengo ningún control

Får den ikke munken til å luse indover stængte haver og lægge øiet ind til de sovendes vinduer om natten? Og besætter den ikke nonnen med dårskap og formørker prinsessens forstand? Den slår kongens hode i veien så hans hår feier alt veiens støv, og derunder hvisker han ublu ord for sig selv og ler og stikker tungen ut.

Men kvinden hun var som alle vise visste før: uendelig ringe i ævner, men rik i uansvarlighet, i forfængelighet, i letfærdighet. Hun har meget av barnet, men intet av dets uskyld.

Lord God, I feel so wretched! Lord God, I feel so wretched

Jeg vilde bare vise, hvilken Højde, man kunde drive det til med Ord, derfor ble disse Stumper bare Ord, pene Ord, Klingeling.

Every growing thing has received its peculiar impress: the delicately blown breath of the first cold. The stubbles straggle wanly sunwards, and the falling leaves rustle to the earth, with a sound as of errant silkworms.

han drev, ridde på bicycle og var radikal.

I lay a while gazing into the darkness, this dense mass of gloom that had no bottom--my thoughts could not fathom it.

MÉ™nÉ™ elÉ™ gÉ™lir ki, insan dÉ™li olmasa da hÉ™ssas olmal?d?r; elÉ™ adamlar var ki, É™n x?rda ÅŸeylÉ™rÉ™ belÉ™ reaksiya verirlÉ™r, onlar? kÉ™skin deyilmiÅŸ bir sözlÉ™ dÉ™ öldürmÉ™k mümkündür.

Værsåartig, her var nu litt om bær, vore bærsorter...

Jeg synes synd i dig, Åse, men fortryt ikke på at jeg ler når jeg ser dig, haha, du er så stiv og indtørket, du har vel ikke engang vand i skrævet. Jeg kunde hjelpe dig med en skjærv, men jeg vil ikke had dig på fingrene. Nei. Du er det som det ikke engang er navn på fra Gud, så ussel er du. Bli i freden!

I had noticed very clearly that every time I went hungry a little too long it was as though my brains simply ran quietly out of my head and left me empty. My head became light and floating. I could no longer feel its weight on my shoulders, and I had the sense that my eyes were remaining far too open when I looked at anything.

Oliver was made of sterner stuff, less delicate and sensitive, more carefree, in short, the right human clay; he could endure life. Who had taken a harder knock than he? But a tiny upward turn in his fortunes, a lucky theft, a successful swindle, restored him to contentment.

som ikke var større skjønheten av ansikt, men som hadde en krop og nogen bryster, hun så ut som hun kunde vrinske. Da den kjække sportsmanden steg iland skiftet hun fot to ganger og stirret. Farmasøiten, den vittige hund, sa om hende at hun var overkvalificeret.

Men tiden går, går storartet. Det er ikke en synlig hånd som skyver på, men går gjør det, aldrig set slikt, det er ingenting før det er høst.

Ah, that little anthill! Everyone busy with his own affairs, crossing each other's path, elbowing each other aside, sometimes even trampling on each other. That's the way it is, sometimes they even trample on each other...

Aldeles riktig, jeg følger ikke mønstret. Jeg er tilfreds med ett mål mat om dagen, siden slikker jeg solskin. Hvorfor skal vi bli noget?